Hvert 9. barn i Bodø har nå fått en psykisk diagnose. I tillegg til en utfordrende kommuneøkonomi, er kommunen under økende press fordi det nå overføres flere oppgaver fra statlig til kommunalt nivå. Noen barn og unge er mer avhengige av velfungerende kommmunetjenester enn andre. Hvordan kan vi bli bedre til å gi alle barn og unge riktig hjelp til riktig tid?
De aller fleste barn og unge vokser opp og utfolder seg i trygge omgivelser. De fleste innbyggerne mottar gode tjenester fra Bodø kommune. Samarbeidet internt i kommunen går stort sett greit. Samtidig viser kartlegginger dobbelt så høye tall for barn og unge med psykiske diagnoser i Bodø sammenlignet med andre kommuner. Ingen kommuner henviser like mange til Barne- og Ungdomspsykiatrien som vår. Noen barn fanges ikke opp av det sikkerhetsnettet som kommunens tjenester er en del av. Det er på tide å se på nye måter å øke kvaliteten på det samlede kommunale tilbudet til barn og unge med særlige behov.
Barn og unge med særlige behov stiller ekstra store krav til kommunal tilrettelegging, da de ofte har behov for sammensatte og koordinerte tjenester. Helhetlige tjenester på individnivå innebærer at tjenestemottaker får tjenester som tar tak i den helhetlige situasjonen til individet, og ikke de enkelte utfordringene hver for seg. «Samhandlingsprosjektet for barn og unge med særlige behov» har utredet hvordan den kommunale organisasjonen kan tilrettelegges for å kunne tilby samordnede, helhetlige tjenester. Selv om prosjektet ikke gir alle svar på alle utfordringer, vil konklusjonene fra prosjektarbeidet kunne bidra til å skape et godt grunnlag for kvalitetsforbedringer i det kommunale tjenestetilbudet.
Barn og unge i aldersgruppen minus 9 måneder til 18 år som for en kortere eller lengre periode har behov for sammensatte og koordinerte tjenester fra en eller flere instanser. Tjenestene kan være innrettet mot barnet, familien eller nærmiljøet.
Barn og unge med behov for sammensatte og koordinerte tjenester er ingen ensartet gruppe. Noen forhold kan være medfødt, andre situasjonsbetinget. Noe handler om barnet selv, andre ting handler om forhold i familien eller i nærmiljøet. Barn og unge har særlige behov når ett eller flere av de risikoforholdene de lever med gjør at de trenger spesiell hjelp.
Ny organisering er ikke svaret på alt. Likevel må vi innse at den sektoriserte organiseringen i kommunen kan by på utfordringer når det kreves at tjenester skal settes sammen på tvers.
Rapporten «Levekår for barn og unge i Bodø kommune. Utredning om kunnskapsgrunnlag og føringer for kommunal innsats» ble behandlet av Bystyret i 2011.
Vedtak bl.a. om:
Sektorisert organisering gir permanent og spesialisert arbeidsdeling gjennom hierarkisk oppbygging. Mangel på helhetlig tenkning rundt hvert enkelt barn og hver familie kan gi suboptimering, hvor hver tjeneste håndterer situasjonen på en måte som den selv synes er best.
Det svenske Statskontoret har skissert opp en del problemer som følger av sektorisering:
Dette er utfordringer som Bodø i likhet med alle andre norske kommuner jobber med. I Bodø kommune er det gjort en langvarig og stor innsats for å øke samarbeidet på tvers av sektorene, bl.a. gjennom Oppvekstplanen, «rett tjeneste til rett tid», «Familieveiviseren», Levekårssaken (2011), «Vårres unga – vårres framtid», ny politisk organisering i Bodø kommune og nylig utredningsarbeid (omorganisering 2012).
I tillegg bystyres vedtak 14. april 2011 gir Nyholmenerklæringen (okt. 2011) åpning for modige organisatoriske endringer: «Ingen muligheter bør stå uprøvd for å sikre en mest mulig hensiktsmessig organisering».
Den kommunale organisasjonen ønsker generelt sett at myndighet samles i linja, og det er et ønske om tydelig ledelse. Rundt barn og unge med særlige behov er flere kommunale aktører involvert, og det forventes at disse koordinerer seg på best mulig måte. Forskjellsbehandling skal unngås, rettssikkerheten skal ivaretas. Samtidig uttrykkes det intensjoner om at tjenestemottakere skal myndiggjøres i større grad, og vi ser en utvikling mot økende myndiggjøring av medarbeiderne. Hvordan skal kommunen balansere behovene for selvstendige tjenestemottakere, medarbeidere med beslutningsmyndighet, ønsket om koordinerte tjenester, tverrfaglig forståelse, likebehandling og tydelighet i linja?
Sentrale spørsmål som prosjektet derfor søker svar på er:
Det er ca. 11.000 barn og unge i aldersgruppen 0–18 år i Bodø kommune. Hvert årskull består av ca. 600 barn.
| Kilde | Utvalg (ut fra prosjektets definisjon) | Antall | |
|---|---|---|---|
| Pr. år | I alt | ||
| Tildelingskontoret | Totalt antall barn/unge med vedtak (opp til 19 år) | 377 | |
| Støttekontakt og/ eller avlastning | 220 | ||
| Vedtak om Individuell plan | 25 | 165 | |
| Antall barn under 18 år som mottar fysioterapi (kun vedtak om fysioterapi/ i alt) | 119/200 | ||
| Antall barn under 18 år som mottar ergoterapi (store og små funksjonsnedsettelser) | 60 | ||
| Særlig krevende brukere (ungdom) | 5 | ||
| Grunnskole/ PPT | Antall barn som PPT jobbet med 2012 | 1050 | |
| Antall elever henvist til PPT i 2012 | 219 | ||
| Andel elever med enkeltvedtak i grunnskolen | 8,6% | ||
| BUP | Antall henvisninger fra fastlege (barnevern i særlige tilfeller) til BUP i 2012 | Ca. 400 | |
| Andel barn med psykisk diagnose 0-18 år | 11% | ||
| Barneverntjenesten pr. 26/2-13 | Antall meldinger i 2012 | 496 | |
| Totalt antall barn ved Barne- og ungdomsseksjonen | 289 | ||
| Antall barn i alt ved Barneseksjonen | 169 | ||
| Antall unge i alt ved Ungdomsseksjonen | 120 | ||
| Antall barn og unge som har behov for oppfølging fra flere instanser | 79 | ||
| Antall barn hvor det er behov for omfattende veiledning i hjemmet | 37 | ||
| Helsesøstertjenesten | Antall gravide/ spedbarn i familier preget av rusmiddelbruk og/eller psykiske vansker (2011) | 42 | |
| Antall barn 0-6 år i familier preget av rusmiddelbruk og/eller psykiske vansker (2011) | 102 | ||
| Antall barn og unge med særlige behov (2013) | 448 | ||
| Utekontakten | Antall unge med særlige behov (1. kvartal 2013) | 28 | |
Tilbakemeldinger fra tjenestemottakerne:
Tiltakskjeden for barn/unge i målgruppen er i endring med hensyn til både organisering og henvisningspraksis: Nordlandssykehuset v/ BUPA, Spesialpedagogisk senter (SSN) og det statlige barnevernet (Bufetat) har vært de tre viktigste samarbeidspartnere utenfor kommunal tjeneste som har bidratt til at kommunen har fått nødvendig bistand til utredning, behandling og oppfølging av barn og unge etter behandling. Det er et institusjonsnaboskap der det er utviklet en årelang praksis for å ivareta barn/ unge i henhold til deres rettigheter. Alle disse aktørene for samarbeid, utredningskompetanse og tiltak er i endring. Samlet sett er det en betydelig tjenesteproduksjon av spesialiserte tjenester som nå tilfaller kommunen.
Reformarbeidet i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten inngår direkte i Samarbeidsprosjektet i Bodø kommune. Dette fordi kommunenes forvaltning av ansvar for barn og unges psykiske helse er en sentral del av det totale samarbeid omkring barns oppvekst. Det betyr at det ikke er HO-avdelingen men OK-avdelingen som mest må ta fatt administrativt for å ruste organisasjonen for de kommende oppgaver.
Spesialisthelsetjenesten v/ BUPA krever allerede større spesifisering i henvisning før de tar imot pasienter til BUP og øvrige tilbud. Spesialisthelsetjenesten arbeider allerede nå i tråd med reformens føringer:
Det nære naboskapet mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten kan forstås som en grunn til svært høye henvisningstall fra Bodø kommune til BUP. Bodø kommune har grunnet sine kompetente naboer ikke behøvd å gjøre sine oppgaver i det omfang de skulle. Det er ingen ting for øvrig som tyder på at den mentale sykeligheten i Bodø skulle ligger langt over landsgjennomsnittet. Bodø er tvert imot en stabil by ut fra en rekke kriterier som ikke skulle tilsi at henvisningstallet for Bodø skulle være dobbelt så høyt som for andre sammenlignbare byer.
Faksimile: an.no
Vi står overfor endringer i helsearbeidet i Norge. Fokus skifter fra kostbar og høyspesialisert behandling til helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. De nasjonale føringene er lovfestet gjennom Stortingsmelding nr.47 (2008-2009), Lov om folkehelsearbeid (2011), samt Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester (2011).
Samhandlingsreformen aktualiserer problemstillingen rundt kommunens håndtering av barn og unge med psykiske vansker, spesielt innenfor den kompetansen og de ressurser kommunen stiller til rådighet for behandling av barn og unge med lettere psykiske lidelser.
I prosjektarbeidet er det synliggjort at Bodø kommune sliter med manglende oppfølging og behandling av barn og unge med psykiske lidelser. Tall fra spesialisthelsetjenesten gir grunn til bekymring; ingen norske kommuner har flere henvisninger (pr. innbygger) til barne- og ungdomspsykiatrien enn Bodø kommune, med i overkant av 400 henvisninger i 2012. Den samlede situasjonen er at 11 – 12% av barn og unge i Bodø kommune har en påvist psykisk diagnose.
Det statlige ansvaret for behandling omfatter barn og unge med moderate og alvorlige psykiske lidelser. Kommunen har ansvar for forebygging, utredning og behandling av lettere tilfeller. Det kan imidlertid virke som at kommunen henviser for mange barn og unge direkte til spesialisthelsetjenesten. Barne- og ungdomspsykiatrien avviser halvparten av henvisningene fra Bodø kommune med bakgrunn i manglende kommunal utredning, eller fordi det er snakk om tilfeller med lettere psykiske lidelser som kommunen skal håndtere selv. Til sammenligning meldes det inn 200 – 250 saker pr. år til kommunens egen pedagogisk-psykologiske tjeneste (PPT).
Samhandlingsreformen vil etter hvert omfatte områdene barn og unge, psykisk helse og rus, og vil med all sannsynlighet føre til større økonomisk ansvar for den enkelte kommune. Dersom staten legger gjennomsnittsberegninger til grunn for fordeling av midler (som ellers i Samhandlingsreformen), vil Bodø kommune økonomisk sett kunne komme svært dårlig ut. Det foreligger statlige forventinger om økonomiske konsekvenser allerede for 2014. De konkrete følgene av reformen er ikke utarbeidet og gjort kjent, men skal være implementert innen 2016.
Opprettelse av kommunepsykologstillinger har vært et viktig grep for å øke kommunens evne til å løse de utfordringene man står overfor. Kommunepsykologene er viktige ressurser både når det gjelder behandling av lettere tilfeller og innenfor utviklingsarbeidet. Bodø kommune bør videreføre denne satsingen for å ruste organisasjonen slik at den er i stand til å ivareta en større andel av oppgavene enn det som utføres i dag.
Pr. i dag opplever kommunen blant annet følgende endringer fra spesialisthelsetjenesten:
Spesialpedagogisk senter har ivaretatt barn i Bodø i forhold til utredning, utforming av pedagogisk tilrettelegging i hjem, barnehage og skole, samt drevet utstrakt kurs og veiledningsvirksomhet.
Barna som har fått bistand gjennom SSN er blant de barna som har størst behov for spesialiserte tjenester, barn med syns-, hørsels- og språkvansker, barn med Downs syndrom, multifunksjonshemmede.
Staten tar ikke automatisk over oppgavene som Spesialpedagogisk senter har stått for. Det statlige tilbudet Statped er PPT sin støtte og kompetanseorganisasjon, og representerer i så måte en avgrenset og atskillig fjernere tilbyder av spesialpedagogiske tjenester enn Spesialpedagogisk senter, som til nå har betjent kommunen. I samarbeid med Nordlandssykehuset har SSN også sikret adekvat medisinsk tilrettelegging ved behov. Spesialpedagogisk senter vil opphøre fra utgangen av 2013. Tjenestetilbudet fra SSN er stort sett avsluttet og forventes løst i kommunen fra og med nå.
I forskningsprosjektet «Det nye barnevernet» er brukerne av barnevernet blitt spurt om deres opplevelser av de tilbud og tiltak barnevernet gir.
Det har blant annet kommet fram at:
Barnevernet trenger tett samarbeid med andre tjenester for å få helhetlige og koordinerte tiltak, samt gjennom tverrfaglig samhandling få sortert ut hva andre tjenester evt. bør dekke, følge opp slik at de får bedre tid til de barna som trenger dem mest.
På grunn av endringer med overføringer av oppgaver fra stat til kommune trenger barnevernet å bygge ut egne hjemmebaserte tiltak. Dette blant annet for å møte utfordringen rundt de mest ressurskrevende unge (nasjonale føringer).
Ny forskning v/ W. T. Mørk viser at 20% av familiene som er i barnevernet er der i generasjoner. Å bryte denne sirkelen er en utfordring som barnevernet ikke kan stå alene om.
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: Samarbeid mellom tjenester gir et bedre barnevern
Barneverntjenesten må samarbeide tett med andre tjenester, med foreldre og med barnet selv. Det er barnets og familiens behov for hjelp som danner grunnlaget for samarbeid. Et velfungerende samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste.
Behovet for å samarbeide er åpenbart for de fleste, men kan være krevende å få til i praksis. I 2008 gjennomførte landets fylkesmenn og Statens helsetilsyn i fellesskap et landomfattende tilsyn for å undersøke hvordan kommunale helsetjenester, sosiale tjenester og barneverntjenester samarbeidet om oppfølging av utsatte barn og unge. Tilsynet avdekket svikt i samarbeidet i 90 av de 114 kommunene. Samarbeidet var i for stor grad overlatt til tilfeldigheter og til den enkelte tjenestes initiativ, etablerte samarbeidsrutiner ble i for liten grad fulgt opp og ansatte manglet kunnskap om hverandres tjenester.
Overføring av oppgaver fra stat til kommune
Gjennom nye føringer i departementets forslag til endringer i barnevernloven ser vi at oppgaver, økonomi og ansvarsområder vil overføres fra det statlige barnevernet til det kommunale. Dette innebærer flere og tyngre oppgaver for det kommunale barnevernet. Det legges opp til mer hjemmebaserte tiltak og endringstiltak gjennom kommunalt barnevern i stedet for gjennom statlig barnevern. Intensjonen fra staten er bl.a. at institusjonsopphold skal brukes i enda mindre omfang og at kommunene selv skal ha ansvar for hjemmebaserte tiltak.
Staten tar utgangspunkt i at gjeldende økonomiske insentiver ikke alltid virker i tråd med barnevernfaglige insentiver. Dette skaper samhandlingsproblematikk mellom stat og kommune, og bidrar til å undergrave tilliten i systemet. Staten vil derfor heve prisen på institusjonsopphold betraktelig og å legge ned ikke-lovpålagte hjemmebaserte tiltak som til nå har vært driftet gjennom BUF-etat.
Bodø kommune vil få et større samlet finansieringsansvar enn i dag. At kommunens betalingsansvar i større grad gjenspeiler kostnadsforskjellene mellom ulike tiltak, vil gi likere økonomiske insentiver mellom forvaltningsnivåene. Økt finansieringsansvar i kommunen skal gjøre det lettere å se verdien av tidlig innsats overfor utsatte barn og unge. Ved at kommunene skal disponere en større andel av de samlede barnevernmidlene, vil kommunene også få et større økonomisk rom for å utvikle og sette i verk tiltak som forebygger behov for tiltak fra barnevernet.
Konsekvensen for det kommunale barnevern er at kommunen må bygge ut egne hjemmebaserte tiltak, ressursbruken rundt et fåtall utagerende ungdommer vil kunne øke betraktelig. Også skole, helsetjeneste, psykiatri og politi vil måtte øke sin innsats når disse ungdommene og deres familier i større grad skal hjelpes til endring i kommunal regi. Denne gruppa utgjør bare en liten del av det kommunale barnevernet, men er den mest ressurskrevende både fordi det er arbeidskrevende saker og at tiltak koster mye.
Familiesenteret er et tverrfaglig lavterskeltilbud som gir familiene en helhetlig og støttende tjeneste i ett og samme hus. Mål for arbeid i familiesenteret er å fremme trivsel og god helse hos barn, unge og deres familie, samt styrke barn og unges oppvekstvilkår.
Det første familiesenteret i Bodø ble etablert for 10 år siden, i 2003. Mørkved familiesenter var ett av 6 i et nasjonalt prosjekt, med prosjektleder som leder for virksomheten. Da prosjektperioden var over, ønsket kommunen å satse videre på modellen, men med en endret organisering. 4 familiesenter er nå i drift, med en koordinator med tverrfaglig ansvar, og den enkelte tjenestes leder som personal-og fagansvarlig leder for «sine» ansatte. I tillegg er det opprettet et styre bestående av de ulike lederne i OK-avdelingen, med oppvekstkoordinator som styreleder.
Målsettingen kan blant annet nås gjennom å:
Tilbudet er tenkt i 3 nivå, eller etasjer, men med en dør inn:
Har fagansvar for tverrfaglig arbeid og utvikling, og deres leder er kommunens oppvekstkoordinator. Det er satt av ca 1,5 t annenhver uke til familiesentermøte. Ved siden av å ha ansvar for koordinering og utvikling av familiesenteret i tråd med målsettingene, har koordinator også ansvar for teambygging, planutforming, budsjettarbeid, rapportering, etablering av samarbeid, og internt og eksternt informasjonsarbeid.
To av koordinatorene er foreldreveiledere i 40% stilling. Veiledningstilbudet er kommunedekkende. En koordinator har 40% stilling i PPT.
Har mange funksjoner, og er både i og utenfor familiesenteret i forhold til fysisk plassering. Helsesøstrene, jordmor og sekretær har ledende helsesøster som sin leder, og en egen fagkoordinator. Ledende helsesøster har personal-, økonomi-, og fagansvar for tjenesten. Lederansvaret for utekontakten er nettopp flyttet til barneverntjenesten. Helsestasjonene, jordmortjenesten og koordinator for individuell plan er i familiesenteret (minus Alsgård). Skolehelsesøstrene er på den enkelte skole, men er knyttet til familiesenteret i sitt område, og deltar i familiesentermøter når de har anledning. Helsestasjon for ungdom er fysisk plassert i Sentrum familiesenter.
Ledes av en pedagog i 50%, og barnehagesjefen er pedagogens personal- og fagleder. Det er delegert ansvar til koordinator for familiesenteret når det gjelder drift, samt noe personalansvar. Pedagogene i åpen barnehage deltar i familiesentermøter.
Bidrar med en ansatt en dag pr uke i familiesenteret, og barnvernleder er personal-og fagansvarlig. I tillegg deltar barneverntjenesten i tverrfaglig team i familiesentrene.
Er ikke i familiesenteret, men deltar i tverrfaglig team (ca 3 t pr mnd). Periodevis har 40% stillingen i PPT som innehas av en koordinator, vært brukt forebyggende i bl.a. åpen barnehage og i foreldreveiledning
Deltar i grupper i helsestasjonen, følger opp enkeltbarn etter henvisning fra helsesøster, og deltar i tverrfaglige drøftinger og familiesentermøte. Fysioterapeutene er 1 dag pr mnd i 3 av familiesentrene (minus Tverlandet), samt Alsgård helsestasjon.
Helhetlige tjenester på individnivå innebærer at tjenestemottaker får tjenester som er godt samordnet, og som tar tak i den helhetlige situasjonen til individet, og ikke de enkelte utfordringene hver for seg. Prosjektet skal utrede hvordan den kommunale organisasjonen kan tilrettelegges for å kunne tilby helhetlige tjenester.
Organisering
Samarbeid
Kompetanse
Myndiggjøring
Medmenneskelighet
Medvirkning
Prosjektgruppen har bestått av prosjektleder, 11 representanter fra de fleste aktuelle virksomhetene i OK- og HO-avdelingen, i tillegg til to representanter fra arbeidstakerorganisasjonene. Det er avholdt 12 møter i prosjektgruppen, til sammen 60 timer.
Disse har deltatt:
Representasjon fra brukerorganisasjoner er ikke funnet hensiktsmessig i dette arbeidet, da prosjektet bygger på brukerdefinerte problemstillinger, bl.a. utredet gjennom prosjektet «Familieveiviseren». Det er likevel avholdt møter med Kommunalt foreldreutvalg og representanter fra brukerorganisasjoner mot slutten av prosjektet.
Referat fra møte med KFUB
Referat fra møte med brukerrepresentanter
Prosjektet har mottatt innspill underveis i arbeidet fra flere faggrupper/fagmiljø.
Prosjektgruppen har utvekslet synspunkter og fått innspill fra følgende fagpersoner utenfor kommunen:
Det er opprettet et eget prosjektområde i kommunens prosjektportal (Sharepoint) for dokumentdeling i prosjektet: http://prosjekter/Samhandlingsprosjektet/
Prosjektområdet er tilgjengelig for alle ansatte i Bodø kommune. Det har vært totalt 8852 sidevisninger på prosjektområdet siden prosjektstart, til sammen 676 unike besøkende.
Prosjektet og prosjektstatus er presentert på Solsia og i «internavisa» Ukeslutt.
Prosjektdeltakerne har holdt egne fagmiljø og egen virksomhet løpende informert underveis i prosjektet. Prosjektleder har informert om prosjektet i møter med de ansatte, bl.a. i Helsesøstertjenesten og Barnehagekontorets fagteam.
Orienteringer/rapporteringer underveis:
Prosjektet presenterer et tredelt løsningsforslag.
Del 1 handler om å sette kommunen i stand til å håndtere de økende krav til utredning og tiltaksutprøving gjennom psykologiske og pedagogiske kartlegginger. Dette innebærer organisatoriske endringer rundt de psykologisk/pedagogiske fagmiljøene i kommunen.
Del 2 av løsningen er å styrke familiesenter som arena for tverrfaglig samhandling ved at funksjonen familieguide opprettes og funksjonen IP-koordinator bygges ut. SamPro skal sikre kommunikasjon mellom alle involverte aktører og tjenestemottaker.
Del 3 presenterer to alternative måter å organisere tjenester for målgruppen på. Her ser man på de spesialiserte tjenestene og mulig samordning gjennom alternativ A og alternativ B.
Til sammen vil delene 1, 2 og 3 kunne utgjøre en vesentlig forbedring av tjenestetilbudet til barn og unge med særlige behov.
Større krav til at utredning og tiltaksutprøving i den kommunale tjenesten medfører at kommunene må ta ansvar for å ha fagfolk og organisering som er rustet for endringene.
Barn og unge har en stor bredde i sitt utrykk for at de har det vanskelig. Uvanlig grad av utagering eller tilbaketrekning kan ha sin primære årsak i indre sårbarhet og utviklingsforstyrrelser, belastning i sitt oppvekstmiljø eller i familie og foreldresamspill. Det er derfor klokt at forvaltningen av ressurser knyttet til psykisk helse for barn og unge er i OK-avdelingen.
Reformen betyr at arbeidet skal gjøres på rett nivå, og da på lavest mulig nivå. Samarbeid innebærer bl.a. at det er viktig å arbeide fram gode rutiner og enighet om oppgavefordeling. Godt samarbeid styrkes av en hensiktsmessig organisering.
Kunnskap om barn og unges særegne tilstander innenfor psykisk helse finnes i kommunen. Det betyr at kommunene må ha en organisering av sitt tilbud som gjør at kunnskapen knyttet til et barn i et område lar seg generalisere når vansker knyttet til slik tilstand dukker opp et annet område av kommunen. Bodø er en kommune med god tilgang på fagfolk, og lang erfaring med å organisere helhetlige tilbud for barn og unge med ulike grad av behov for forebyggende og direkte tiltak.
Mange barn og unge med særlige behov har hoveddelen av sin oppfølging utenfor familiesenterets arbeidsområde. Samtidig representerer de den gruppen som har størst behov for koordinering, og har mest å tjene på en dør inn og samordnede tjenester.
Dersom målsettingene for familiesenterarbeidet også skal gjelde denne målgruppen, er det nødvendig med tettere samarbeid og klare avtaler, både i forhold til rutiner, arbeidsmetoder og økonomi. For å kunne styrke familiesenter som arena for tverrfaglig samhandling trengs det noen som kan ha slik oppfølging som sitt hovedarbeidsfelt.
Samlede koordinatorfunksjoner sikrer en helhetlig vurdering rundt barn og unge med særlige behov, og sørger for at kommunens tjenesteyting tilpasses hvert enkelt tilfelle. Dersom dette gjøres på en god måte ligger det forventinger om bedre kartlegging av brukerbehov, økt koordinering av kommunens tjenester og en generell tiltaksvridning fra dyre til billigere tiltak.
Løsningsforslagets del 3 presenterer to alternative måter å legge til rette for økt koordinering. Alternativ A skisserer en løsning hvor både økonomisk myndighet og beslutningsmyndighet knyttet til slik koordinering legges inn under en felles ledelse. Alternativ B bygger på en videreføring av dagens myndighets- og ansvarsforhold.
Visma SamPro er et nettbaserte samarbeids- og koordineringsverktøy for Individuell Plan (IP) og Individuell Opplæringsplan (IOP). www.visma.no
Beskrivelse:
Prosjektgruppen anbefaler at SamPro tas i bruk i Bodø kommune.
Mer om Individuell plan: www.helsekompetanse.no
Familiesenter med helhetlig ansvar for barn og unge med særlige behov.
Familiesenter som samhandlingsarena for barn og unge med særlige behov.
| Fagruppe/ funksjon | Dagens organisering | Årsverk | Forslag til endringer av: | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Organisering | Lokalisering | Ansvar/ Myndighet | |||
| Helsesøster helsestasjon og skole | Helsesøster-tjenesten | 24,7 | Lokal ledelse ved 5 familiesenter | 5 familiesenter (helsestasjon) og skoler | Ledende helsesøster på hvert familiesenter? |
| Jordmor helsestasjon | Helsesøster-tjenesten | 3 | Lokal ledelse ved 5 familiesenter | 5 familiesenter (helsestasjon) | |
| IP-koordinator | Helsesøster-tjenesten | 1 | Lokal ledelse ved 5 familiesenter | 5 familiesenter | Ses i sammenheng med ny funksjon Familieguide. Må utvides. |
| Sekretær Helse-søstertjenesten | Helsesøster-tjenesten | 5,7 | Lokal ledelse ved 5 familiesenter | 5 familiesenter | Betjener familiesenteret |
| Leder Helse-søstertjenesten | Helsesøster-tjenesten | 1 | Sentral fag-/ seksjonsleder? | ||
| Utekontakt | Helsesøster-tjenesten | 5 | Sentral ressurs | I miljøet der ungdommen er | |
| Lege helsestasjon | Helsekontoret | Sentral koordinering, lokal ledelse | 5 familiesenter (helsestasjon) | ||
| Ergoterapeut | ReHabiliterings-senteret | 2 | Sentral ressurs | Base sentralt + 5 familiesenter | Ses i sammenheng med barne-ergoterapeut |
| Fysioterapeut | ReHabiliterings-senteret | 5,5 | Sentral ressurs | Base sentralt + 5 familiesenter | |
| Vedtak av kommune-helsetjenester | Tildelingskontoret | 2 | Sentral ressurs | Base sentralt + 5 familiesenter | Ses i sammenheng med ny funksjon Familieguide og IP-koordinator. |
| Avlastning | Avlastning/ dagtilbud (HO) | ? | Sentral ressurs | Egnet lokalisering | |
| Kommunepsykolog | OK-avdelingen sentralt | 3 | Sentral ressurs | Base sentralt + 5 familiesenter | |
| Pedagog familiesenter | Barnehage-kontoret | Lokal ledelse ved 5 familiesenter | 5 familiesenter | ||
| Koordinator familiesenter | OK-avdelingen sentralt | Underlagt sentral familiesenterledelse | 5 familiesenter | Omgjøres til 3.4.2-leder med ansvar for familiesenteret | |
| Familieguide | Underlagt sentral familiesenterledelse | 5 familiesenter | Ses i sammenheng med funksjonene IP-koordinator og koordinator familiesenter | ||
| Spesialpedagog Fagteam | Bhg. Fagteam | 7,5 | (fremdeles underlagt Barnehagektr.) | Base kan samlokaliseres + der barna er | Ses i sammenheng med PPT-ressurser |
| Logoped Fagteam | Bhg. Fagteam | 4,4 | Sentral ressurs | Sentral plassering + der barna er | |
| Barneergoterapeut | Bhg. Fagteam | 1 | Sentral ressurs | Base sentralt + 5 familiesenter | Ses i sammenheng med andre ergoterapeuter |
| Musikkterapeut Fagteam | Bhg. Fagteam | 1 | Sentral ressurs | Base sentralt + der barna er | |
| Leder Fagteam | Barnehage-kontoret/td> | 1 | (fremdeles underlagt Barnehagekontoret) | Kan samlokaliseres (sentral plassering) | Ledelse av Barnehagenes spesialpedagoger |
| Faglig leder PPT | OK-avdelingen | 1 | |||
| PP-rådgiver PPT | Skolene ved rektor | Ca. 20 | Sentral ressurs | Base sentralt + der barna er | Ses i sammenheng med PP-ressurser i Fagteam |
| Spesialpedagog PPT | Skolene ved rektor | 3 | Sentral ressurs | Base sentralt + der barna er | Ses i sammenheng med sentrale ressurser |
| Innsatsteam | Skolene ved Grunnskolektr. | 3 | Sentral ressurs | Base sentralt + der barna er | |
| Barnevern | Barnevern-tjenesten | 30/38 | Sentral ressurs: Omsorgs- og avlastningstiltak/-oppfølging 5 familiesenter: mottak/vakt, undersøkelse og tiltak |
Sentral plassering av sentral ressurs + 5 familiesenter | Tverrfaglig mottaksfunksjon og beslutningsteam. |
| Fagruppe/ funksjon | Dagens organisering | Årsverk | Forslag til endringer av: | ||
|---|---|---|---|---|---|
| Organisering | Lokalisering | Ansvar/ Myndighet | |||
| IP-koordinator | Helsesøster-tjenesten | 1 | Underlagt sentral familiesenterledelse | 5 familiesenter | Ses i sammenheng med ny funksjon Familieguide. Må utvides. |
| Kommunepsykolog | OK-avdelingen sentralt | 3 | Sentral ressurs | Base sentralt + 5 familiesenter | |
| Koordinator familiesenter | OK-avdelingen sentralt | Underlagt sentral familiesenterledelse | 5 familiesenter | Ses i sammenheng med ny funksjon Familieguide. | |
| Familieguide | Underlagt sentral familiesenterledelse | 5 familiesenter | Ses i sammenheng med funksjonene IP-koordinator og koordinator familiesenter | ||
| Spesialpedagog Fagteam | Bhg. Fagteam | 7,5 | (fremdeles underlagt Barnehagekontoret) | Der barna er + Base kan samlokaliseres | |
| Logoped Fagteam | Bhg. Fagteam | 4,4 | Sentral ressurs | Sentral plassering + der barna er | |
| Barneergoterapeut | Bhg. Fagteam | 1 | Sentral ressurs | Base sentralt + 5 familiesenter | |
| Musikkterapeut Fagteam | Bhg. Fagteam | 1 | Sentral ressurs | Base sentralt + der barna er | |
| Leder Fagteam | Barnehage-kontoret | 1 | (fremdeles underlagt Barnehagekontoret) | Kan samlokaliseres (sentral plassering) | Ledelse av Barnehagenes spesialpedagoger |
| Faglig leder PPT | OK-avdelingen | 1 | Funksjonen inngår i sentral ressurs | Sentral plassering | Ses i sammenheng med PP-ressurser fra Fagteam |
| PP-rådgiver PPT | Skolene ved rektor | Ca. 20 | Sentral ressurs | Der barna er | Ses i sammenheng med PP-ressurser fra Fagteam |
| Spesialpedagog PPT | Skolene ved rektor | 3 | Sentral ressurs | Der barna er | Ses i sammenheng med sentrale ressurser |
| Innsatsteam | Skolene ved Grunnskolektr. | 3 | Sentral ressurs | Base sentralt + der barna er/td> | |
Viktige faktorer i mandatet |
Styrkeforhold mellom A og B |
|---|---|
| En dør inn | |
| Kartlegging av mål, ressurser og behov | |
| Tilgjengelig samlet tiltaksspekter/td> | |
| Tverrfaglig samarbeid | |
| Ansvarsavklaringer | |
| Beslutningsmyndighet | |
| Oppfølging av tjenestemottakeren | |
| Bedre match mellom behov og tiltak | |
| Flere får riktig tilbud tidlig | |
| Gjennomsnittlig score | |
Viktige faktorer utenfor mandatet |
Styrkeforhold mellom A og B |
| Likeverdig tilbud i alle familiesenter | |
| Likt tilbud i alle familiesenter | |
| Samlet (fag)kultur i familiesenter | |
| Forankring og eierskap i organisasjonen | |
| Kompetansebehov | |
| Internkontroll | |
| HMS (sikkerhet mht. adgangskontroll, m.m.) | |
| Gjennomsnittlig score | |
Viktige økonomiske faktorer |
Styrkeforhold mellom A og B |
| Økonomisk sikkerhet | |
| Overordnet økonomistyring | |
| Tydelig økonomiske ansvarsforhold | |
| Økonomien følger barnet | |
| Forventet innsparing, kort sikt | |
| Forventet innsparing, lang sikt (10 – 20 år) | |
| Investeringer | |
| Gjennomsnittlig score |
Hvordan kan vi bli bedre til å gi alle barn og unge riktig hjelp til riktig tid?
Noen av de utfordringene vi står overfor i Bodø kommune er felles for områder som krever sektorovergripende løsninger. Sektorisert organisering gir permanent og spesialisert arbeidsdeling gjennom hierarkisk oppbygging. Mangel på helhetlig tenkning rundt hvert enkelt barn og hver familie kan gi suboptimering, hvor hver tjeneste håndterer situasjonen på en måte som den selv synes er best. Tjenestemottakerne har påpekt ulempene ved at kommunale tjenester oppleves fragmentert og etterlyser «en dør inn». Fra politisk hold er bestillingen klar:
«Det kommunale tjenestetilbudet overfor barn og unge skal fra brukernes side oppleves som helhetlig. Ulik organisasjonsmessig tilhørighet og ansvarsområder skal ikke bidra til at opplevd kvalitet på tjenestetilbudet reduseres.»
Som følge av statlige reformer som Samhandlingsreformen, endringene rundt SSN og det statlige barnevernet, vil det i økende grad være nødvendig for kommunen å omstille og fornye seg i tråd med de nye rammebetingelsene. Det krever helhetlig tenkning og sektorovergripende styring.
Andre utfordringer er spesielt synlige i Bodø kommune, herunder de høye henvisningstallene til spesialisthelsetjenesten og antall barn og unge med psykiske diagnoser.
Samlet sett er det mange grunner til å evaluere de systemene vi bygger for god tjenesteproduksjon til de mest utsatte innbyggerne.
Samhandlingsprosjektet presenterer et tredelt løsningsforslag.
Del 1 handler om å sette kommunen i stand til å håndtere de økende krav til utredning og tiltaksutprøving gjennom psykologiske og pedagogiske kartlegginger. Større krav til den kommunale tjenesten medfører at kommunen må ta ansvar for å ha fagfolk og organisering som er rustet for endringene. Det foreslås derfor at kommunepsykologene, PPT- og logopedressursene samles i en felles enhet i OK-avdelingen. Grunnskolekontorets innsatsteam kan med fordel knyttes nærmere dette fagmiljøet. Samlet sett vil denne samlingen kunne føre til mest mulig effektivt ressursbruk rundt utredning og oppfølging av barn og unges psykiske helse og pedagogiske utfordringer.
Del 2 av løsningen er å styrke familiesenter som arena for tverrfaglig samhandling ved at funksjonen familieguide opprettes og funksjonen IP-koordinator bygges ut. Familieguiden er en kontaktperson for individ og familier som står i en krevende situasjon. IP-koordinator sørger for IP der det trengs, personlig koordinator og oppfølging. SamPro sikrer kommunikasjon mellom alle involverte aktører og tjenestemottaker. Dette gir bedre kartlegging av brukerbehov og økt koordinering av kommunens tjenester, og fører til at flere tjenestemottakere får mer målrettede tiltak og redusert «behandlingstid».
Del 3 presenterer to alternative måter å organisere tjenester for målgruppen på. Et spørsmål er svært sentralt når eventuelle endringer i organisasjonen vurderes: - kan gevinstene ved dagens spesialiserte tjenester forsvare kostnadene ved den samordningen som uansett kreves? Eller sagt på en annen måte: - kan gevinstene ved samordning av tjenester forsvare kostnadene ved at vi da får mindre spesialiserte tjenester? Her er det ikke noe fasitsvar, men mange viktige momenter som må vurderes samlet.
Alternativ A viser hvordan en organisatorisk samordning av tjenester kan se ut, her samler man aktuelle tjenester under samme «paraply». Dette alternativet styrker effektene av del 1 og 2 i løsningsforslaget ved å samle økonomisk myndighet og beslutningsmyndighet.
Alternativ B viser hvordan man kan oppnå økt samarbeid og koordinering med mindre organisatoriske grep. Dette alternativet styrker effektene av del 1 i løsningsforslaget ved å bygge en ny struktur for de psykologisk/pedagogiske fagmiljøet.
Forventede forbedringer
= Færre barn og unge med særlige behov faller «mellom stoler» og mangler tilbud.
= Flere tjenestemottakere får mer målrettede tiltak og redusert «behandlingstid».
